Visning: A A A A A
Sammen for Hammerfest!
Hjem - Bygg, eiendom og næring - Eiendomsoppmåling - Fradeling av eiendom - Veiledning for søker- fradeling av eiendom

Veiledning for søker- fradeling av eiendom

Ønsker du å fradele en tomt eller opprette en festegrunn for mer enn 10 år, må du søke kommunen om tillatelse. En slik tillatelse er trinn en i en saksbehandlingsprosess der trinn to består i å avholde en oppmålingsforretning hvor den nye enheten får eget gårds- og bruksnummer(matrikkelnummer).

Søknad om tillatelse til fradeling etter plan- og bygningslovens § 20, 1. ledd, m.

Ønsker du å fradele en tomt eller opprette en festegrunn for mer enn 10 år, må du søke kommunen om tillatelse. En slik tillatelse er trinn en i en saksbehandlingsprosess der trinn to består i å avholde en oppmålingsforretning hvor den nye enheten får eget gårds- og bruksnummer(matrikkelnummer).
 
En tillatelse til fradeling av tomt innebærer også en prinsippgodkjenning for bygging. Derfor er formkravene til søknaden og saksbehandlingen i kommunen mye lik som for byggesøknader. Man må under søknadsbehandlingen ta endelig stilling til omsøkt arealbruk, og også avklare tomtas bebyggelighet. Ved f.eks. søknad om fradeling av en ekstra boligtomt i hagen, må man samtidig ta stilling om den nye parsellen lar seg bebygge med et bolighus av normal størrelse og standard.
 
Trinn 1
Søknaden som kommer inn vurderes opp mot gjeldene planer og krav i plan- og bygningsloven. Søknaden kan bare godkjennes dersom søknaden ikke er i strid med gjeldende reguleringsplaner og kommuneplaner eller krav i loven om tilfredsstillende veg, vann, avløp, utearealer og hensiktsmessig størrelse og form. Er søknaden i strid med planer for området kan det søkes om dispensasjon etter plan og bygningsloven § 19-1. Dispensasjon krever grunngitt søknad.
 
Trinn 2
Etter vedtak er fattet, avholdes oppmålingsforretning. Den nye eiendommen blir da utskilt som en egne eiendom med gårds- og bruksnr., evt også festenr.
 
Hvem kan søke?
En fradelingssøknad kan kreves av eiendommens eier(e). Med dette menes den (eller de) som er registrert som hjemmelshaver i grunnboka. Personer som gjennom rettskraftig dom er kjent som eier eller personer som har innløst festegrunn etter lov om tomtefeste kan også kreve deling. Ved sameie må alle eiere stå bak søknaden. Ved arealoverføring/deling med sammenføyning/grensejustering skal hjemmelshavere til alle berørte eiendommer samtykke i søknaden.
 
Fullmakt
Dersom andre enn eiendommens hjemmelshaver opptrer som søker må det framlegges skriftlig fullmakt fra hjemmelshaver(e). En slik fullmakt må være datert og entydig. Unntatt fra kravet til skriftlig fullmakt er kun advokater, med mindre etaten finner grunn til å kreve dette.
 
Nabovarsling
Da et vedtak om tillatelse til deling samtidig er en prinsipiell godkjenning til å bruke arealet til det beskrevne byggeformål, skal naboers synspunkter på deling og fremtidig bygging fremkomme allerede på dette tidspunkt. Det stilles derfor krav om varsling av naboer og gjenboere. Som nabo regnes også den som har kun ett felles grensepunkt. Gjenboer er den som bor på motsatt side av gate/vei. Det er søkers ansvar å besørge nabovarslingen. Eventuell dispensasjonssøknad må angis særskilt.
 
I tillegg til naboer og gjenboere, bør det også sendes varsel til andre med særskilt interesse i bruken av det aktuelle arealet. Som eksempel her kan nevnes eventuelle bruksrettshavere. Erfaringsmessig vil det også være i søkers egen interesse å opplyse naboskapet best mulig om sine planer på forhånd. Manglende nabovarsel kan skape vansker for den senere gjennomføring av planene. Det vil derfor alltid være bedre med ett varsel for mye enn ett for lite.
 
Nabolister bestilles via Ambita infoland. Vi anbefaler at man går rundt til naboene og forelegger sine planer for disse. Ta gjerne med kopier av søknadspapirene for utdeling. På kvitteringsskjemaet kan da nabo signere for mottak av varselet.  Kvitteringen betyr ikke at man frasir seg retten til å komme med merknader til søknaden. Dersom nabo ikke har innvendinger, kan imidlertid dette særskilt angis. Alternativet til å gå rundt med nabovarselet er å sende dette som rekommandert brev. Postkontorets kvittering for utsendelse av brevene må da følge søknaden. Nabos frist for å komme med merknader er 14 dager fra mottak av det rekommanderte brevet. Merknader skal sendes til Plan- og bygningsetaten.
 
Søknaden
Det finnes et eget standard skjema som kan benyttes ved søknad om fradeling. Skjemaet kan hentes på nett eller ved henvendelse til Servicekontoret, Rådhusgata. Skjemaet gir en enkel innføring i utfyllingen, men de viktigste er følgende:
 
  • Hva søknaden gjelder(fradeling/arealoverføring)
  • Hvilket formål parsellen skal benyttes til - eks. "boligtomt".
  • Arealstørrelse - både på den hele eiendom og tomta som ønskes fradelt. Spesifiser om det er netto eller brutto (inkl. tilstøtende veigrunn) areal som er oppgitt.
  • Hvorledes tilknytningen til offentlig vei samt vann- og avløpsledninger er/tenkes løst.
 
Kartvedlegg
Delelinjen skal markeres på en kopi av kommunens reguleringskart i 1:500 (evt. i 1:1000) som ikke er eldre enn 6 måneder. Kart kan hentes på servicekontoret.
 
Også avkjørsel, atkomst og parkeringsløsning og utearealer skal angis på dette kartet.
 
Særskilt om vei, vann og avløp
I forhold til parsellens bebyggelighet, vil tilknytningsmulighetene for vei, vann og avløp være vesentlige. Søknaden må derfor redegjøre for disse forhold. Atkomstrett over naboeiendom skal dokumenteres dersom slik rett foreligger.  Ønsket avkjørselspunkt fra offentlig kjørevei må angis på søknadskartet - f.eks. med en pil. Tilkoplingspunkt for vann- og avløpsledninger må også avmerkes.
 
Gebyr
Det vil bli innkrevd et saksbehandlingsgebyr for kommunens behandling av delingssøknaden. Faktura vil bli utsendt sammen med kommunens vedtak.
Faktura blir sendt til rekvirenten med mindre annen betaler er angitt i søknaden. Det vil påløpe et gebyr for den etterfølgende oppmålingsforretning med utstedelse av matrikkelbrev.
Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS