Visning: A A A A A
Sammen for Hammerfest!

Friluftsliv som merkevare og identitet

Hammerfest kommune har mange naturklenodier og skatter som har vakt begeistring og glede i generasjoner og hatt stor betydning for manges identitet og livskvalitet. I Hammerfest (og på Sørøya) oppgir mange den vakre og allsidige naturen som en av årsakene til at de blir boende nettopp her. Hammerfest kommune har som mål å ta vare på naturperlene og attraksjonene, gjøre de synlige og presentable, både for egen befolkning og tilreisende. Vi tenker offensivt og langsiktig for å gjøre friluftsliv til viktig politikk og konkret handling.

Løft blikket. La deg trollbinde av de uendelige mange kontrastene, naturherlighetene vi har her i Hammerfest kommune.

Kjottvikbukta
Kjøttvikbukta. Foto: Steingrim Fauske

Sørøya

- den grønne øya i nord

Sørøya! har du vært der? Prøvd å stå midt i den barske og fascinerende naturen overveldet av inntrykk. Har du luktet havet som omkranser alt og er den eneste riktige veien til og fra? Har du utforsket det enestående kystlandskapet i det uforutsigbare været? Har du sett lyset skifte foran øynene dine? Har du frydet deg over midnattssolens magiske lys? Har du hatt følelsen av å være et sted ingen har vært før deg? Ingen kø av turister, kun turgåere som deg på jakt etter den helt spesielle opplevelsen. Sørøya har alt det, og mer til.

Sørøya ligger akkurat der hvor Finnmarkskysten begynner å dreie østover, rett vest for Hammerfest – langt ute der storhavet hersker, på 70 grader og 40 minutter nordlig bredde. Sørøya er med sine 812 km2 Finnmarks største øy og Norges fjerde største øy, og er delt mellom Hammerfest og Hasvik kommuner. Sørøya kalles den <grønne øya i nord> på grunn av den intense grønnfargen om sommeren. De få veiene som finnes her går gjennom storslåtte landskaper, og velger du en avstikker til fots finner du gode fiskevann, idylliske småplasser, <laguner> med hvite strender av skjell og korallsand. Gjennom alle tider har båten vært eneste adkomstmulighet her, og den dag i dag er veinettet på øya beskjedent.

Du kommer deg hit med hurtigbåt fra Hammerfest eller ferge fra Øksfjord (Loppa kommune). Til tross for beliggenheten finner turister og besøkende veien til Sørøya. Det er mange grunner til og reise hit; de berømte hulene der folk overvintret under krigen, helleristningene og hustuftene på Slettnes, de lange sandstrendene, Sandfjellet i Gamvika, de sjeldne steinartene (ametyst, gabbro, sodalitt), havfiskemiljøet i Sørvær, Kjøttvikvarden og fyrvokterveien, de store sel og sjøfuglkoloniene, det storslåtte kystlandskapet osv. osv.

Forvaltningen av havområde utenfor Sørøya har stor nasjonal, og internasjonal symbolverdi. Målet er å skape et forvaltningsregime som gjør oss i stand til og møte de nye utfordringene som løper sammen med åpningen av Barentshavet for Olje & Gassindustrien.
Nordre Soroya
Nordre Sørøya. Foto: Ivar Greiner

Nordre Sørøya

– et område med store landskapskvaliteter

Nordre Sørøya med Akkarfjord, Storsanden, Sandfjellet, Gamvik, Staurfjellet, Mefjorden, Kjøttvika, Vassviknæringen, Kjøttvikvarden og Tarhalsen betegnes av mange som selve <indrefileten> av kystnatur i Hammerfest kommune, et område med store landskapskvaliteter, rik på flora og fauna, kulturminner og geologiske severdigheter. De få veiene som finnes her går gjennom et storslått landskap, og velger du en avstikker til fots finner du idylliske småplasser, hvite strender av skjell og korallsand, et helt fjell av sand (Sandfjellet), sjøfuglekolonier, kulturminner, sjeldne planter osv.  

Området er stort og meget varierende, og utgjør en geografisk enhet som skiller seg ut fra resten av Sørøya mht. topografi & naturlandskap.

Tarhalsen fyrlykt det nordligste punktet på Soroya
Tarhalsen fyrlykt, det nordligste punktet på Sørøya. Foto: Tor Harry Bjørn

Klima & geologi

- for den som elsker utsynet og det frie hav  

Tarhalsen! en besøkende vil i første rekke feste seg ved den praktfulle naturen, det steile kystlandskapet og motsetningene som skapes av dette møte mellom sjø- og fjell. Tarhalsen er den ytterste utposten på Sørøya (Hammerfest kommune).
For den som elsker utsynet og det frie hav, i motsetningene som skapes i møte mellom sjø- og fjell er Tarhalsen stedet. Her ute regjerer storhavet og mann føler seg liten i slike omgivelser.
Tarhalsen er sjøfuglenes rike og ved fyrlykta hekker det om sommeren en stor koloni med gråmåke og svartbak. 

Tarhalsen består av gammelt grunnfjell som er sterkt erodert. Terrenget er bratt og kupert og eneste adgang dit er Fyrvokterveien som starter på Høgfjellet (290 moh.) ved Tarhalsen.

Utsikt fra Fyrvokterveien
Utsikt fra Fyrvokterveien Foto: Tom Eirik Ness

Fyrvokterveien

- en spektakulær vandrer veg langs kanten av Barentshavet 

Utsikt fra Fyrvokterveien. Store og Lille Kamøy i bakgrunnen, Bodøya aller ytterst.

Hammerfest kommune har i samarbeid med Hammerfest Industriservice as og Kystverket for Troms og Finnmark restaurerte den gamle Fyrvokterveien (stien) på Tarhalsen i 2007 – 2009. Formålet med prosjektet var å legge til rette for friluftsliv og infrastruktur for opplevelsesturisme. Resultatet har blitt en spektakulær vandreveg langs kanten av Barentshavet og prosjektet har i ettertid åpnet området for lokalbefolkningen og turister, og stadig flere av dem finner veien ut hit. Fyrvokterveien ble bygget av Tarhalsen fiskarlag i 1932- 33. på oppdrag for Fyrdirektøren. Formålet var å bygge en sikker helårs gangvei/sti for fyrvokteren som passet fyrlykta på Tarhalsen.

Den første fyrlykta på Tarhalsen ble tent i 1933. Fyrvokterveien er ca. 3. km lang. Den begynner på Høgfjellet (290 moh.) v/Tarhalsen og går ute til fyrlykta på Tarhalsens endepunkt.

Ca 150 meter med «rekkverk spaghetti
Ca 150 meter med «rekkverk spaghetti Foto: Tom Eirik Ness

Den <nye> Fyrvokterveien består i dag av nytt rekkverk (ca. 3. km), fem trappestiger og en turhytte (Tarhalsenhytta) på Tarhalseidet. Hytta er åpen for allmenn bruk, og er rikt utstyrt med vedovn, tre køyeplasser, bord og sitte benk. Det er ca. 9. km (luftlinje) fra Akkarfjord til fyrlykta på Tarhalsen.

Kjottvikvarden
Kjottvikvarden. Foto: Tor Harry Bjørn

Kjøttvikvarden

- et monument over vår gamle kystkultur

Kjøttvikvarden (1853) et monument over vår gamle kystkultur.
Høyt mot himmelen helt nord på Sørøya, på det 319 høye Kjøttvikfjellet, ruver det eldste byggverket i Hammerfest kommune, - Kjøttvikvarden. Dette landkjenningsmerket – eller <anduvningsmerke> som det het opprinnelig ble etter befaling av den Kongelige Norske Regjerings Marine Departement oppført i 1853 av et arbeidslag fra Volda på Sunnmøre under ledelse av en av Fyrvesenets pionerer, Ole Gammelsen Mork. Dette kunstverket av en steinkonstruksjon er med sine 12,5 meter landets høyeste steinvarde. Størrelsen, formen og beliggenheten er enestående her til lands, og kanskje i verden for øvrig. Den sjeldne plasseringen gjør den til et godt synlig seilingsmerke, på lang avstand. Kjøttvikvarden har stått uten tilsyn og vedlikehold i over 150 år. Varden er vernet iht. Kystverkets Landsvernplan for Maritim Infrastruktur.
Hvert år, første søndag i august, arrangerer Hammerfest kommune i samarbeid med Akkarfjord bygdelag Turmarsj til Kjøttvikvarden. Arrangementet er veldig populært og har bidratt til å skape økt fokus på friluftsliv i Hammerfest kommunen. Ved Kjøttvikvarden kan du nyte utsikten mot Barentshavet i fullt monn, og mot naboøyene, Rolvsøya og Ingøya i Måsøy kommune, Skipsholmen, Revsholmen, Store og lille Kamøya og Bondøya i Hammerfest kommune.  
Bondoya
Bondoya. Foto: Geir Systad

Bondøya

- den ytterste utpost

Nordvest av Sørøya ligger Bondøya, en liten <fjellknatt> ute i storhavet ca. 1,2 km lang, 400 meter bred og 120 meter høy. Navnet sies og stamme fra middelalderen da en mann Arne Bonde fikk bruke øya til utslått, egg og dunvær. Bondøya er den ytterste utposten i Hammerfest kommune og bare en sjelden gang er havet så rolig her at mann kommer i land. Bondøya er selenes og sjøfuglenes rike.

I februar til april, hvert år, samler det seg en stor koloni med havert (selart) som kommer for og beite på de rike fiskeressursene på yttersiden av Sørøya. Mange av selene kommer langveis fra, helt fra midt Norge (Trøndelagskysten) og Kvitesjøen i Nordvest Russland. Høyarktiske selarter som hvalross, klappmys og grønlandssel er observert her ved flere anledninger.

Havert
Foto: Per Hanasand

Sel & sjøfugl.

Havert (Gråsel) på Flatskjeret ved Bondøya

Bondøya har et rikt og variert fugleliv med sterke bestander av arter somgråmåke, svartbak, krykkje, lundefugl, teist, storskarv og småskarv. Bondøya er en særlig viktig hekkekoloni for de store måkeartene, og for teisten. Havørn og kongeørn er vanlige og se her, spesielt om våren, når de jakter i de store sjøfuglkoloniene.

Havhest er en sjelden hekkefugl i Finnmark, og Bondøya har en liten, men fast hekkebestand. Av andre sjeldne arter som hekker her kan nevnes vandrefalk og havsvale. Østsiden av Bondøya har et rikt jordsmonn og av blomsterplanter kan nevnes skjørbruksurt som er en vanlig art her. Bondøya med omkringliggende skjær, dvs. Flatskjæret og Rundskjæret er viktig hvile og kasteplass for havert (gråsel). Om våren, spesielt i mars og april, er det vanlig og se mye havert her som ligger og hviler på skjæret. Haverten er ført opp på den norske rødlista som nær truet.

Smaaskarv
Foto: Tor Harry Bjørn

Sagnlandet Bondøya, - vårt lokale Atlantis

Småskarv (Toppskarv) og skjørbuksurten.
Omkring Bondøya ligger en hel del grunner og skjær, hvor det etter sagnet skal ha vært et stort landområde med mye folk. De levede av fiske og hadde det godt.
Dit kom en gang en fattig sjøsamegutt. Han ble vel mottatt og innbyggerne ville ikke gi slipp på hann. Siden de var snille mot han likte han seg godt og slo seg til ro der.
Sagnet forteller videre at de folkene som bodde på Bondøya hadde egne fartøyer som de brukte å føre fisk med til Bergen. Da gutten ble voksen ble han skipper på et av dem. Et år dro tre jekter fra Bondøya til Bergen og sjøsamen var med som skipper. De kom vel frem og fikk solgt fisken. Men da de var ferdig og skulle dra hjemover, vill han ikke forlate byen. Han slo seg på en rangel der og var ikke til å få av gåre. Det samme hvor meget de andre truet og bad så ville hann ikke reise. De kunne reise i forveien, sa han. Hann skulle nok finne veien tilbake. Så måtte de andre reise. Men før de skiltes sa de til han at han fikk nå se å komme tilbake til Bondøya igjen.
Han ble i Bergen til sent på høsten. Så dro han nordover og kom også lykelig og vel dit hvor Bondøya skulle ligge. Men da var den store øya forsvunnet, og igjen var bare det som nå er der og noen skjær og grunner. Det ble et forferdelig uvær og de kunne ikke føre seil. Båten han var med drev i land på Ingøy og bare denne samen ble reddet ved forliset – så han kunne fortelle sin historie. Ennå etter flere år kom det brev fra Bergen adressert til Bondøya.
Det finnes en skillingsvise bygget over en faktisk historie for to – tre hundre år siden om et skipsmannskap som drev piratvirksomhet i Vest Finnmark, og som en tid kan ha holdt til på Bondøya – for i opplysninger til skillingsvisen heter det bare at de holdt til et sted utenfor Sørøy.      

Fuglereservat. Hammerfest kommunes har fremmet et forslag til Fylkesmannen i Finnmark og Direktoratet for naturforvaltning om at Bondøya, Skipsholmen og Revsholmen vernes som fuglereservater etter § 37 i naturmangfoldloven. Formålet med et vern er og sikre de store sel- og sjøfuglkoloniene der mot ev. naturinngrep i fremtiden, samt heve områdenes status utad mht. oljevernberedskap, forskning og undervisning. Forslaget er oversendt Fylkesmannen i Finnmark til vurdering.

Lille Kamoya
Foto: Tor Harry Bjørn

Lille Kamøya

- Norges største hekkebestand av småskarv (toppskarv)

....Lille Kamøya, naturreservat
Lille Kamøya ligger ved Store Kamøya i Hammerfest kommune, midt mellom Bondøya og Sørøya. Her hekker mye sjøfugl, bla. en stor lundefuglkoloni på flere tusen par, og Norges største koloni med hekkende småskarv (toppskarv). Her hekker også flere mindre kolonier med krykkje, alke og lomvi, og Polarlomvi er observert der.
Lille Kamøya er og leve og kasteområde for havert og steinkobbe. Kongeørn og havørn er et vanlig syn her og havsula, fra kolonien på Gjesværstappen (Nordkapp kommune), er av og til innom på besøk. Lille Kamøya er fredet som fuglereservat iht. naturvernloven, og all ferdsel på land er forbudt i hekketiden. Lille Kamøya er bratt med en lang fjellkam av topper (som en kam). I de bratte liene på sørsiden av øya har folk fra yttersiden av Sørøya slått gress i eldre tid.
Store kamoya
Foto: Tor Harry Bjørn

Store Kamøya

Teist, en karakterart for Sørøya.

Store Kamøya ligger på yttersiden av Sørøya, likeved Lille Kamøya, og bare et smalt sund skiller øyene. Her hekker et betydelig antall av småskarv og teist og øya er og leve og kaste plass for havert. På nordenden av St. Kamøya i Sørbukta har det vert bosetting fra 1923 og frem til slutten av andre Verdenskrig.( I 1948 ble bolighuset revet og flyttet til Hammerfest). Her finnes ennå gammel slåttemark og grunnmurene etter boligen og fjøset står her fortsatt. Nede ved havet i Sørbukta er det bygget en molo som er muret opp av naturstein, et kunstverk av en steinkonstruksjon. Det er og funnet steinalder-tufter på nord og østsiden av øya. Like ved Sørbukta er det en stor steinur som består av kjempesvære blokker. Under evakueringen av Finnmark, på slutten av andre Verdenskrig, overvintret lokalbefolkningen i Sørbukta under de største steinblokkene i ura. St. Kamøya er fjellrik og høyeste punkt er på 402. moh.

Flora & fauna

- helt fra Sibir og Kvitesjøen for å overvintre

Sørøya (og nordre Sørøya) har et rikt og variert fugleliv med arter som havørn, kongeørn, tårnfalk, dvergfalk, vandrefalk, rype, ravn, kråke, ringtrost, tyvjo, fjelljo, boltitt, brushane, heilo, terner, tjeld, rødstilk, krikkand, svømmesnipe, småspove, smålom, gråmåke, fiskemåke svartbak, krykkje, storskarv og småskarv, teist, lundefugl, lomvi og alke osv. Mange av dem hekker i store kolonier på yttersiden av Sørøya, på Bondøya og Lille Kamøya m.v. Av sjeldne arter, som er påvist hekkende her, kan nevnes havsvale, havhest og storjo. Havhest og havsvale er sjeldne hekkefugler i Finnmark og Bondøya har en liten, men fast bestand av begge artene. Storjo (høyarktiskart) er og påvist hekkende på nordre Sørøya.
De store grunnområdene på yttersiden av Sørøya v/Gamvikfjorden, Gamvikskjæran (holmene), Finnfjorden og Finnfjordnæringen, Store og Lille Kamøya, og Bondøya er landets viktigste hekkeområder for teist med tusenvis av par. De fleste av teistene overvintrer også i dette området. Her beiter også mange av de lundefuglene som hekker på Lille Kamøya og Bondøya. Samtidig utgjør dette havområdet det viktigste beiteområdet for landets største småskarvkoloni (toppskarv), som også ligger på Lille Kamøya.
I vinterhalvåret overvintrer det er betydelig antall av arter som praktærfugl fra Kvitesjøen i nordvest Russland, og ærfugl fra Svalbard (Spitsbergen ea). Området er og vertskap for sjeldenheter som gulnebblom som trekker helt fra Sibir for å overvintre her. Dette er den største av alle lom-artene og den hekker langt øst i Sibir. Hver høst trekker om lag 90 % av bestanden mot kysten av Nord Norge/Finnmark for å overvintre. Sørøya er og et viktig hekkeområde for flere arter av vannfugler som smålom, storlom, siland, bergand, stjertand, krikkand, brunnakke, snadderand, toppand, stokkand, svartand, svømmesnipe, småspove, rødstilk og strandsnipe. Av andre arter som er vanlige her kan nevnes rødnebbterna som hekker i store kolonier.
Yttersiden av Sørøya er et viktig leveområde for sel av artene havert (gråsel) og steinkobbe. I februar til april, hvert år, samler det seg en stor koloni med havert, som kommer for og beite på de rike fiskeressursene på yttersiden av Sørøya. Mange av dem kommer langveis fra, helt fra midt Norge/Trøndelagskysten og Kvitesjøen i nordvest Russland. Høyarktiske arter som hvalross og klappmyss er observert her ved flere anledninger.
Andre arter. Hare, oter, røyskatt, mink, lirype og fjellrype er vanlige arter her og påtreffes over hele øya.
Rosenrot
Foto: Tom Eirik Ness

Flora.

Rosenrot. En vanlig plante på Sørøya.
Sørøya har en artsrik flora med arter som: reinrose, fjellveronika, fjellpryd, bergveronika, flekkmarihånd, sauesvingel, slåttestarr, stivstarr, dvergbjørk, rabbesiv, fjellkvann, fjelltistel, blåbær, bergfrue, tettegress, blåklokke, myrhatt, geitrams, fjellkrekling, fjellbjørk, mjødurt, fjellsyre, fjærekoll/strandnellik, fjellpryd, blålyng, hvitlyng, snøsøte, fjellkurle, lappøyentrøst, sølvvier, lappvier, fjellmo (musøre), grønnvier, reinlav, torvull, fjelltimotei, harerug, strandnellik, flekkmarihånd, kattefot, skogstorkenebb, strandrug, jonsokblom, sætermjelt, kranskongvall, hvitbladtistel, rosenrot, rødkløver, stjernesildre, gulsildre, bergsildre, multe, strandrug, sjørbruksurt, brudespore, myrfiol, fjellfiol osv.
Den mest artsrike floraen finner mann på sanddyneheiene og i bjørkeliene med innslag av en rekke kravfulle og til dels sjeldne arter som bla. brudespore, fjellkurle, lappøyentrøst og den sjeldne sumphaukeskjegg. På nordre Sørøya finnes kalkrik fjellgrunn i området Vassviknæringen, Kjøttvikfjellet og Tarhalsen. Området blir tidlig snøfritt og domineres av artsrike plantesamfunn, med bla. mye reinrose. I områdene Finnvika, Gamvika og Gamvikdalen, Kjøttvikfjellet og Trollbuktfjellet finnes større sammenhengende områder med intakt naturbeitemark.
Områdene har vert beitet av sau og rein i mange hundre år. Sauehold og reindrift er viktig for å bevare den gamle naturbeitemark(en) på nordre Sørøya.
Kystrein
Kystrein. Tor Harry Bjørn

Rein

Rein er en vanlig art på Sørøya og den har vert her helt siden istiden og frem til i dag. Det finnes flere fangstanlegg for villrein med skyteskjul, fangstgraver, lagergroper og ledegjerder som bevitner det. Fangstanleggene antas å ha været i drift helt fra steinalderen og frem til 1600- tallet. Det hersker noe usikkerhet omkring tamreindriftens begynnelse i Finnmark men man antar at denne begynte i tida etter at fangstanleggene gikk ut av bruk på 15 - 1600 tallet. Nordre Sørøya er i dag helårsbeite for en liten tamreindrift med tilhold i Akkarfjord. Reindrifta her er unik i den forstand at reintallet ikke overstiger ikke beitegrunnlaget.
Rein på nordre Sørøya er ekstremt sky ovenfor mennesker.
Eldre tider
Eldre tider. Foto: Fredrik Neregård

Spor fra eldre tider

-spor etter bosetninger som er 11 000 år gamle
Det finnes mange spor etter forhistorisk bosetting på Sørøya som strekker seg tilbake til de første pionerbosettingene for 10 – 11 000 år siden. Det er særlig ytterkysten som da ble tatt i bruk selv om man trolig har skiftet oppholdssted etter jakta og fangstsesongens endringer. Boplassene ligger ofte åpent til, gjerne på et nes hvor man har tilgang til havet på flere sider og med vid utsikt. Hovedfokus har vert på havets ressurser. Den karrige vegetasjon som særpreger kystlandskapet på Sørøya gjør at sporene fra denne tiden ofte ligger oppe i dagen, eller like under tynne lag av mose og/eller lyng.
Mefjord
- en gammel storhet
Mefjord på nordre Sørøya er <et eldgammelt fiskevær som i gamle tider var besynderlig stort og vakkert>, skrev presten Peder Harboe i sin rapport til kongen i København i 1727. Mefjord var det største og eneste kirkestedet i Hammerfest i middelalderen og regnes som <forgjengeren> til Hammerfest by (grunnlagt i 1789).
 
 
Hvor lenge det har bodd folk på stedet er vanskelig og tidfeste, trolig helt siden vikingetiden. De eldste skattelistene fra 1520 viste at nesten fire prosent av de registrerte skatteyterne i Finnmark bodde i Mefjord. Stedet hadde sin storhetstid i middelalderen og trolig bodde det flere hundre personer her. Fiske var den viktigste næringsvei og mann hadde kort vei ut til de store fiskefeltene utenfor Sørøya.
Årsaken til Mefjords forfall var at ti fiskebåter fra stedet i løpet av en natt forsvant på havet og mesteparten av stedts fiskere omkom. Utover 1600- tallet synker folketallet i Mefjord og Hammerfest overtar rollen som tingsted fra og med 1620. Mefjord har hatt egen kirke som ble revet i 1674, og mann antar at den ble bygget en gang mellom 1250 og 1350, den var da hovedkirke for bygdene på nordre Sørøya og i Hammerfest.
 
 
Vassviknearingen
Vassviknearingen. Foto: Fredrik Neregård

Kjempegrava.

Fra gammel tid er det kjent blant Mefjordfolk at det finnes en haug som kan være skapt av folk. Denne gikk før i omtale som Kjempegrava. Haugen ligger på nordøstsiden av Fuglefjellet mot Mefjord, om denne haugen er skapt av mennesket eller den er et resultat av naturens luner er uvisst.

Sandfjellet

Sandfjellet

- et helt fjell av sand

Ta av deg skoene og løp barbent ned Sandfjellet, kjenn sanden den er som balsam for kroppen og sjela. Foto: Tor Harry Bjørn

På nordre Sørøya finnes flere større sammenhengende sandstrender, flygesandfelt og sanddynekompleks i Finnvika (Storsanden), Akkarfjordeidet, Gamvika, Sandfjellet og Kjøttvika, som er velutviklet og har liten grad av naturinngrep. Sandfjellet i Gamvika er en unik naturformasjon som består av en hel fjellside på ca. 300 m. med finkornet mineralsand (ispedd skjell og korallsandfragmenter), som fornyer seg selv ved spesielle vindretninger. Sandfjellet er en geologisk attraksjon som er unik i Norge.

Havområdet på yttersiden av Sørøya huser enorme naturverdier både over og under overflaten. Her finnes noen av verdens største fiskebestander, unike korallrevområder (kaldtvannskoraller) som er vernet, tareskoger, mye sel, store sjøfuglekolonier, og petroleumsfeltene Goliat og Snøhvit. På en godværsdag kan mann se blåsten etter storhvalene som beiter her ute i <den blå åkeren>. Makrell og Russekrabbe er nye arter her som har innvandret i løpet av de siste 10- årene. De store grunnområdene på yttersiden av Sørøya er viktige fiskefelt for fiskerinæringen og her tas store fangster hvert år av torsk (barentshavskrei) og andre arter.
- et fiskevær med 80 innbyggere og to kameler
Akkarfjord er en fjord på nordre Sørøya i Hammerfest kommune, kun 25 minutter med lokalbåten fra Hammerfest. Fjorden strekker seg 4. km til fiskeværet Akkarfjord, innerst i fjorden. De første opplysningene om stedet er i eldre tingbøker fra 1567, uten at det fremgår om hvor mange som bodde der. Stedet har i dag ca. 80 innbyggere, av syv forskjellige nasjonaliteter (Norge, Tyskland, Belgia, Polen, Chile, Somalia, Romania), en skole med 11 elever, et fiskebruk med seks ansatte, en butikk og to kameler. Med sin nærhet til Hammerfest by, mange nye innflyttere, og de gode fiskefeltene utenfor nordre Sørøya er Akkarfjordsamfunnet i god vekst.
Gamvik Nordre
Gamvik Nordre Foto: Paul Nilsen

Gamvik Nordre

- 3 200 km. nord for Antwerpen 

Gården Gamvik Nordre ligger i Gamvika på nordre Sørøya.  Gården har vært i aktiv bruk til jordbruk og fiske i de siste 150 år. Høsten 1944 ble alt brent under evakueringen av Finnmark og gården ble bygd opp igjen på russisk drivtømmer som havstrømmene hadde ført med seg fra øst. Familien Smis fra storbyen Antwerpen i Belgia overtok gården i 2004 og driver nå gårdsbruk på permanent basis med sauehold og gårdsturisme som hovednæring.

Finvik
Finvik Foto: Tom Eirik Ness

Finvik & Storsand

-en kilometer med hvit sandstrand

Finvik ligger ved nordenden av Storsanden (i Finvik) inne i Gamvikfjorden, ca. 5 km fra Akkarfjord.  Stedet var bebodd helt frem til 1991, da flyttet den siste fastboende til Hammerfest. Finvik er en gammel jordbruksbygd med røtter helt tilbake til 16- 1700 tallet, og sikkert før det. Den gamle slåttemarka er i dag leid av familien Smis i Gamvik. Mange av husene, som ble gjenreist etter andre Verdenskrig, står der ennå og brukes i dag som ferie- og fritidsboliger. Storsanden er ca. 1,3 km. lang sandstrand bestående av mineralsand ispedd skjell og koralfragmenter. Stranden er et populært utfartssted for lokalbefolkningen i området, og stadig flere Hammerfestinger finner veien ut hit. Mellom Storsanden og Akkarfjordeidet er det store sanddynevoller der det vokser strandrug, om sommeren oppstår det lokale sandstormer her ved spesielle vindretninger.           

Finvik strand
Foto: Fredrik Neregård

En kilometer med hvit sandstrand.

En kilometer med hvit sandstrand.

Finvik sanddynevoller
Foto: Fredrik Neregård

Sanddynevoller i Finvik /Storsanden

Skilt
Foto: Tom Eirik Ness

Innovativ fjellturisme

- og heve kvaliteten på norske vandreprodukt
Den Norske Turistforening har i samarbeid med NCE Tourism - Fjord Norway, Nord Norsk Reiseliv AS, Fjell Norge og Innovasjon Norge utviklet en nasjonal standard for skilting og gradering av turløyper. Formålet er å heve kvaliteten på det norske vandreproduktet samt bidra til og senke terskelen for deltagelse i naturbaserte aktiviteter og sikre gode naturopplevelser for både lokalbefolkning, tilreisende og turister.
Hammerfest kommune har inngått et samarbeid med Hammerfest og Omegn Turlag og Hammerfest Turist om bruk av Innovativ fjellturisme sin standard ved skilting og gradering av alle turløyper i Hammerfest kommunen. (Sørøya, Kvaløya og Seiland).

Viktige adresser:

·          Småviltjakt & fiske. Finnmarkseiendommen: www.fefo.no / Servicetelefon 09975
      Akkarfjord hostell. (Elevbedrift)
hotell.akkarfjord@hotmail.com – tlf. 78 41 91 34 / 78 41 91 53
·         Gamvik Nordre as. Adresse: www.gamvik-nordre.be – tlf. 902 66 454
postboks. 147 – 9650 Akkarfjord
·         Naturfoto v/ Paul Nilsen – Akkarfjord, tlf. 915 99 373
·         Johan Kvalsvik as - Akkarfjord – tlf. 907 21 527
·         Livskunst I Nord Inspirasjon v/Ellen- Johanne Kvalsvik, tlf. 78 41 91 33 / 97002239 – e-post: ellen-j.kvalsvik@live.no
·         Akkarfjord forbrukerlag. (Dagligvarebutikk). Tlf. 78 41 91 27
·         Akkarfjord Bygdelag, - tlf. 78 41 91 40
·         Spor. Design as. tlf. 905 58 645 – www.spordesign.no
·         Eidegården as. (overnatting)  – tlf 45203714. c/o
Geir Skoglund – Oppdalveien 10. 9419 Sørvik
·         Akkarfjord Mekaniske kjøkken/AMK v/Elin Albrigtsen tlf. 971 44 633
·         Bygderuta: BOREAL – Transport/Hurtigbåten (Mårøy) tlf. 489 94 323
·         Ruteopplysning for Finnmark – tlf. 177
·         Hammerfest kommune v/Servicekontoret – tlf. 78 40 25 00www.hammerfest.kommune.no
·         Hammerfest Kommune v/ sektor for Plan og utvikling
Tlf 971 98 795 / 78 40 25 54
·         Hammerfest Turist – tlf. 78 41 21 85
www.hammerfest-turist.no
·         Rica hotell -      Hammerfest – tlf. 78 42 57 00
·         Thon hotell – Hammerfest – tlf. 78 42 96 00
·          Akkarfjord Næringsforening (under etablering) for nærmere info:
Ring 905 58 645
·         Hammerfest og Omeng Turlag – http://hammerfest.turistforeningen.no/
·         Sørøya Gjestestue - Sandøybotn. Tlf 918 81 021 / 78 41 93 18
Tips en venn Skriv ut
Web levert av CustomPublish AS